Kamelhiet tar det ikke så tungt med adventa

Førjula er på det nærmeste over, noe som også vises på Karavanseraiet.no. Julebrev har a skrevet, Kamelryttersken og så har en nybakt julefeirer skrevet et gjesteinnlegg om jule...
Stikk innom og se selv hva fruen har laga til nå før jul.

Og til de som ikke tar seg den tida
Ha ei trivelig jul og et aldeles utmerket Nytt år der du er :)
:) Ragnhild

Kjøreteknikk

Utrulig hvor mye blikket påvirker kjøringa. Og hvor mye mer man ser når man får øya opp fra asfalten foran forhjulet og fram dit hvor veien slutter. Og når øya fortsetter enda litt til og henger seg i horisonten, DA får man virkelig syn for hvor  pent landet vårt faktisk er :D
Etter å ha kjørt 100.000 km + med øya på forhjulet, har jeg endelig fått øya opp for at det lønner seg å se laangt fram, og klarer å holde dem der oppe i skoglista. Imponerer meg selv litt med det. Tydelig at våren/sommerens eskapader på bane har betalt seg i form av jevnere kjøring, bedre utnyttelse av sykkelens smidighet, enda mer trivsel og at jeg gjør mer for å komme hel hjem, hver gang.

Kamelryttersken har ikke prøvd å arbeide som kassadame, men kan tenke seg at det er ...

Les mer på Karavanseraiet.no om det finnes kassadamer i helvete?

Og så syns Kamelryttersken at det er godt å ha venner som stiller opp når a selv ikke er helt på topp :)

Harrytur palmelørdag

Kamelryttersken var Palmelørdagen et år på Harrytur, og brukte denne turen som utgangspunkt for nevnte refleksjon. Vanligvis er det denne turen fruen forteller om når det er snakk om vinterkjøring, men den gikk noen dager senere enn Harryturen. Til de som tar seg tid til å trykke på lenken og lese innholdet vil fruen få lov til å stille et spørsmål. "Er det ikke godt å få bekreftet mistanken? At kjerringa er stein hakke tullete?"

Men det var liksom refleksjon rundt den Harryturen som var tema. Påskeføre  på alle vis. Sol fra høy skyfri himmel, tørr asfalt, ikke for kaldt for kjøredress, varmekjeldress, islender og ullundertøy. Svenske veier er vanligvis ganske så kjedelige, iallfall de som har fartsgrense 110 km/t. Ned fra Storlien til Åre og Østersund for eksempel. Eller opp Härjedalen til Funäsdalen. Men småveiene mellom der er noe helt annet. Der kan man sitte og virkelig få en flytfølelse i rytmen sykkelen har gjennom og mellom svingene. Samme på norsk side når man kommer fra

Mer på Karavanseraiet.no hvor du også finner Hyggelige kort og frosne servere

Refleksjoner over et tema

Det er følelsen man har når man kommer over en bakketopp og får se et nytt landskap, en ny blåne hvor veien svinger seg og man er helt alene i hele universet. Og man føler at man har kontroll over sin egen skjebne samtidig med at man vet at man er bare et støvfnugg i det samme universet. Men et støvfnugg som kan og vil fram dit over den...